To ansikter

Jeg kjenner at jeg er litt sint nå.

2007-05-16T19:12:00.000-07:00

Eller bitter. Eller kanskje litt lei meg. Oslonatten er rar, og jeg vet ikke om jeg fryser eller er varm, samtidig som jeg blir dratt mellom Venninnen og Fyren.

Ingen har noensinne påstått at det er lett å være mellomledd, men jeg tror ikke det er noen som har uttrykt hvor vanskelig det faktisk er.

"Gå bort og fortell ham det!"
"liker hun det? Kan jeg si noe sånt?"
"Har han snakket om meg?"
"Jeg hater ham!"
"Hun hater meg!"
"Han er så fin…"
"Jeg er ikke tiltrukket av henne…"
"Jeg skal hvertfall IKKE ha sex med ham!"
"Tror du jeg har sjangs i kveld?"
"Jeg bryr meg om han, tror jeg, eller jeg vet ikke, tror du han liker meg?"
"Har hun sagt noe om meg, jeg tror jeg liker henne"

Faen ass. Piss meg i øret. Nå har jeg vært rundt hele Oslo by sammen med Venninnen for å finne en fyr vi VET hvor er, det er bare det at vi kan ikke dra dit med en gang, da kan han jo komme til skade for å tro at hun liker ham. Selv om hun, jeg, vi og halve Oslo vet at han er interessert i henne. Og jeg er helt for å være en god venninne, absolutt, men det får da for faen være grenser. Og ikke gi MEG drit fordi jeg ikke har fått ut fingeren i forhold til den heite bartendermannen enda, jeg prøver faktisk å holde meg på matta.

Akkurat nå vil jeg ha pledd, peis, kakao og en bok.

Når jeg blir gammel skal jeg ha tre rasekatter, en villa med fontene i forhagen, røyke Marlboro Lights Cruella De Ville-stil, bruke altfor mye sminke, spille tennis og gå i rosa velurdrakter. Og INGEN skal fortelle meg hvordan jeg skal bruke tiden min, for folk skal være redde for meg, hvertfall de som er yngre. Jeg skal ha tre venninner som bruker akkurat like mye sminke som meg, og en av dem skal ha en leilighet i Saint Tropez. Der skal vi være om vinteren, drikke mengder med rødvin, spise selleri og snakke drit om "de unge." Dessuten skal jeg bli en reser i yoga og sexgudinne in spe.

"Har du spiker?"
"Nei, dette er et bakeri."
"OK. Har du gulrøtter?"

Det skader aldri å prøve, kanskje han har ombestemt seg i morgen.

Jeg vet ikke hva dette var.

Paradoksalt nok...

2007-04-25T10:10:00.000-07:00

"Jeg er stolt av deg."

"Takk. Hvorfor sier du det?"

"Du har blitt den personen jeg prøvde å bli i mange år."

Egoisme og kjærlighet

2007-04-20T09:08:00.000-07:00

I går var en rar dag.

Jeg snakket med mamma for første gang på tre uker.
Jeg var på kino alene.
Jeg røyket tjue Marlboro Lights, selv om jeg har sluttet.
Jeg fant ut at bestevennen min er homo.

Networks: Norway
Sex: Male
Interested in: Men
In a relationship with: Emokid (No Network)
Looking for: Random play
Birthday: November X, 19XX
Hometown: Oslo

Jeg tror jeg har lest profilen hans på Facebook 20 ganger, og tar meg selv i å klikke meg ut og inn. Det har tatt fra meg ordene mine, og jeg har alltid ord. Han vet at jeg vet, men han har ikke fortalt meg det. Han har fortalt det til verden, men ikke til meg. På en måte.

Jeg skjønner mer nå. Mye mer, av alle samtaler vi har hatt, av oppførselen hans det siste året. Jeg skjønner hvorfor han måtte gjemme seg bak alkoholen, musikken og de svarte klærne. Jeg skjønner hvorfor han har ringt meg, gråtende, midt på natten med et tydelig tungt hjerte uten å klare og dele det som plager ham.

Jeg er lettet. Lettet på hans vegne, fordi det ikke lenger er en hemmelighet han må bære på, en hemmelighet som har ødelagt for ham så lenge. Jeg håper det kan gå over nå, all drikkingen, kuttingen og at øynene hans, de vakreste øynene, kan få tilbake gløden. Jeg håper vi kan begynne å le sammen igjen, for det er ingen jeg har det så gøy med som ham. Jeg håper jeg slipper å bekymre meg så mye. Jeg håper kjæresten hans er den beste i verden, og at de gir hverandre lykke.

Jeg er lei meg også. Lei meg for at jeg skulle finne det ut på den måten. Lei meg for at han ikke har sagt det til meg, ansikt til ansikt. Lei meg og redd fordi jeg tenker at det ikke kommer til å bli det samme fra nå. Jeg vil så gjerne klemme han og si at jeg er glad i ham, men jeg tør ikke, jeg tør ikke å ringe ham engang, og jeg vet ikke hvorfor.

Jeg hater at dette er vanskelig for meg.

Engler, iste og trådløst internett

2007-04-19T09:07:00.000-07:00

Vi har et sted i byen. Det er ikke så langt fra jobben, de har trådløst internett og kjempegod iste, og han som jobber der ser ut som en engel. De spiller spansk og fransk musikk, veggene er i forskjellige farger, maten kommer i store porsjoner og koster en slikk og ingenting. Stedet er en liten skatt, og dit tar jeg bare med de jeg stoler på, i frykt for ordet skal spre seg og fjortenårgamle jenter og nybakte mødre med barnevogner skal ødelegge det. Jeg vet at det bare er et spørsmål om tid, men akkurat nå tilhører det meg og noen andre få heldige utvalgte.

Jeg tenker så godt der. De har svarthvitt-bilder på veggene, og neste gang jeg er der skal jeg spørre om hvem som har tatt dem, for personen er et geni, og jeg vil ha genialiteten hans hjemme på min egen vegg. Det er ikke lov med mobiltelefoner inne, man må gå ut, men laptopper kan man ha med seg. Der finnes sofaer og lave bord, og stikkontakter langs veggene, og det passer så bra å sitte der og skrive oppgave. For det må jeg. Jeg må skrive oppgave, og jeg må skrive den nå, men det går til helvete og det verste er at jeg ikke bryr meg katta om jeg står eller ikke.

Jeg drikker iste i litervis, og når engelen ser at jeg er oppgitt over meg selv og verden og spesielt det jeg har foran meg på PC'en, gir han meg den femte isteen gratis. Ved siden av glasset ligger det en serviett der det står "når jeg ser deg blir jeg glad," og jeg blir nødt til å smile, for jeg blir glad når jeg ser ham også. Han snakker spansk og engelsk og litt norsk, og når han er i humør, lærer han meg spanske gloser og jeg lærer ham norske. Han er glad i "kronidiot" og "bestevenn," og når jeg snakker for fort, smiler han og ber meg og gjenta det "mer langsommere."

Jeg og K sitter der om kvelden, og jeg drikker Corona og hun drikker Chablis. K røyker, men jeg prøver å slutte, og engelen blir bisk hvis han tar meg med en sigarett. I skumringen får vi nøtter og varme tepper, og hvis vi er heldige får vi det beste bordet (det med de dype sofaene under varmelampene), og vi spiller backgammon og prater piss og oppgaven er et helt annet sted.

Jeg er glad i byen om våren.

Tilbake i gamle baner

2007-04-15T13:59:00.000-07:00

Og det har skjedd igjen. Jeg og H var ute, og før jeg visste ordet av det hang H rundt halsen på en slesk BI-student med rosa t-skjorte fra Moods of Norway og spisse hvite skinnsko. Jeg følte meg litt utenfor og altfor full, og fant meg selv, i kjent stil, på leting. Jeg lette, og jeg fant. Han het Owen, og besøkte noen gamle studievenner i Oslo. Flyet tilbake til Irland skulle gå klokken halv seks i dag tidlig. Fantastisk, tenkte jeg, no strings.

Dessverre viste det seg at Owen var bra, veldig bra. Vi kødda og kysset og jeg syntes han var kjekk, han syntes jeg hadde pene øyne og bra pupper og jeg lot ham ta på dem, ikke ordentlig, men litt, og han var gentleman og forsiktig og flink til å kysse. Og jeg merket at han følte seg dum, så jeg sa noe dumt og han lo og det var hyggelig. Jeg sa at den irske aksenten hans var sexy, og han sa at jeg hørtes ut som en dum amerikaner. Fullmånen hang stor og rundt over Oslo by, og jeg var utro igjen.

Jeg drømte om han i natt og da jeg våknet i dag var han den første jeg tenkte på, og han fikk meg til å smile bredere enn C noensinne har gjort. Etter hvert slo selvfølgelig fylleangsten inn, og alle de dumme tingene jeg sa, alle feilene jeg gjorde og det faktum at jeg har gjort det IGJEN meldte seg. Jeg merker at jeg ikke orker å tenke på det. Han var kjempesøt og irsk uten rødt hår (og hvor mange er det av dem?) og det var veldig bra.

Da vi satt ute på trappen foran baren vi var på tok jeg meg selv i å tenke at dette er bra saker. Jeg kunne ikke holde fingrene av fatet, jeg mistet den vanlige distansen jeg har til fyrer jeg roter med, og tok meg selv i å ønske at det kunne bli noe mer. Om ikke annet var det deilig å slippe å tenke på I.

Jeg tror virkelig dette er begynnelsen på slutten, helt på ordentlig denne gangen, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Jeg vet ikke om jeg greier meg uten et sikkerhetsnett. Det jeg har er fullt av mange, store, farlige hull, javel, men det er nå hvertfall der, under meg som et halvsikkert spindelvev. Det faller nok ned snart uansett. Kanskje det er bedre å klippe det ned selv, så slipper jeg overraskelsen når det ryker.

Om høye hæler, streptokokker og kvemete møter

2007-04-13T11:39:00.000-07:00

"Du er snål, håpløs og morsom" sa han, og hikket. Han var full, jeg var edru og det hele var egentlig altfor kleint.

Jeg stavret hjem på horehæler etter en tørr kveld på byen, klokka var ti på halv to og halsen min var full av streptokokker. Jeg ville bare hjem til seng og Drageløperen, da han sto foran meg og blomstret. Simen. Den eneste jeg aldri har fått, uansett hvor mye jeg har prøvd. Etter at jeg, en kveld med overdreven rødvinsdrikking og sigarettrøyking for litt over tre år siden, erklærte min kjærlighet til ham, har vi mistet kontakten litt, men han er ofte i tankene mine. Da han plutselig sto der, brun og deilig, prikk lik seg selv, var det som et hardt slag i magen.

"Men jeg er glad i deg for det. Det er jeg virkelig." Han hikket igjen, og jeg så etter en utvei. En annen person, en nattbuss, en hvasomhelst. Alt for å slippe å høre "jeg vil bare være vennen din" en gang til. Dessuten kjente jeg at "snål, håpløs og morsom" ikke akkurat var beskrivelsen jeg var ute etter fra en jeg ville beskrevet som min sjelevenn.

Han lente seg nærmere, og lukten av gammel sprit ble betydelig sterkere. Jeg tok tre skritt unna. "Skal du gå? Ikke gjørea. Nå skal vi nemlig snakke litt. Røyk?" Han svaiet. Jeg tok motvillig imot en Marlboro Light fra pakken han rakte mot meg, og satte meg på det tørre fortauet. Etter to trekk krøllet halsen seg, så jeg stumpet sigaretten mot en lyktestolpe. Jeg kjente blikket hans i nakken og hørte at han humret for seg selv.

"Har du trent i det siste? Du ser… tynnere ut." Han snøvlet og snublet to ganger i sine egne føtter før han til slutt landet ved siden av meg. Så kysset han meg på halsen og strøk meg over låret. "Du er full" sa jeg og rynket på nesen. Han luktet en blanding av Jack Daniels og Jean Paul, og selv om nesen min var noe defekt, var ikke det en lukt jeg ønsket å lære bedre å kjenne. "Ja" sa han, "og du er deilig. Vi skal ikke bare få dette unna? Jeg vet at du vil…"

"Få det unna?" spyttet jeg, tok av meg skoen og brakk den ti cm lange helen min mot overarmen hans. Han brølte, og jeg løp. Hele veien hjem. Da han ringte dagen etter og krevde en forklaring på hvorfor jeg bare hadde stukket, sa jeg at det var den håpløse delen av meg som hadde frika ut, men jeg håpet ikke at det ville være noe problem. Det var kanskje litt snålt gjort, men morsomme mennesker er jo ofte snåle. Dette var dessuten hans ord, ikke mine, så jeg regnet med at han var enig.

Mål

2007-04-06T19:11:00.000-07:00

Jeg har tenkt, og jeg tror at dette er ting jeg vil gjøre en gang.

1. Elske og bli elsket
2. Se en soloppgang og -nedgang i hver verdensdel
3. Få en mastergrad
4. Lære to nye språk
5. Være med på et ordentlig ball
6. Imponere noen
7. Make a difference
8. Se New York skyline
9. Ta lappen
10. Få barn
11. Kjøpe sofa på living
12. Bli kompis med innehaveren av den lokale innvandrersjappa
13. Lage perfekt karamellpudding
14. Lære å spille piano
15. Bli god til å synge
16. Dra på roadtrip i USA
17. Ta dykkerlappen
18. Spise kinamat i Kina
19. Hoppe i fallskjerm/strikk
20. Bo minst ett år i utlandet
21. Skaffe seg noe å være stolt av
22. Få en tatovering
23. Røyke hasj
24. Kline på bakerste rad på kino
25. Gå i shorts og Manohlo Blahniks på 5th Avenue
26. Spise pommes frittes uten å få dårlig samvittighet
27. Kildesortere
28. Leve et år som vegetarianer
29. Føle seg velsignet
30. Tilgi og bli tilgitt

Bytanker

2007-04-04T12:06:00.000-07:00

Det blåser kaldt i Oslo om morgenen, og når verken kakaoen eller kanelsnurren fra Åpent Bakeri hjelper, mister jeg motet.

Det kommer biler fra overalt og mannen blir aldri grønn, og jeg skal på forelesning for ti minutter siden, men det er mandag og jeg orker ikke å løpe. En søt gutt med Billabonglue og englekrøller gir faen i bilene og strener over gata uten å se seg for. Det tutes, og ut av vinduet på en sølvgrå Audi kommer det en rød epleskrott. Han kule med dreads som jeg ser hele tiden, men aldri tør å snakke til, sykler forbi på en rosa damesykkel med kurv på styret. Han har nedslitte Converse og en hund i sekken, og jeg må smile. Han smiler tilbake, enten til meg eller bare til verden, og jeg kjenner at hjertet mitt vokser.

Noen ganger er det så lite som skal til.

Tredje gang...

2007-03-31T19:33:00.000-07:00

var med min beste venn i verden, Magnus. Vi er ikke bestevenner nå. Det hele er en trist historie.

Vi hadde sittet hos ham og drukket øl, slik vi ofte gjorde, og vi hadde prata både piss og seriøst, og jeg hadde sovnet tre ganger. Den siste gangen våknet jeg av at han strøk meg over håret. Det kom veldig overraskende på, men akkurat da kjente jeg at det var det jeg trengte mest i verden, så jeg lå helt stille i over en halvtime mens jeg lot som om jeg sov. Da jeg merket at han begynte å gå lei, lot jeg som om jeg våknet, snudde meg og så på ham. De isblå øynene hans smilte ned på meg, og han dro luggen min bort fra pannen. I det øyeblikket ønsket jeg at det var han som var kjæresten min. Akkurat da tok munnen hans igjen øynene, og de perfekte leppene hans smilte bredt, bare til meg.

Meg: Er du full?
Magnus: Ikke på langt nær så full som deg.
Meg: Hah, ikke kødd, din fitte.
Magnus: Det er det jeg liker med deg, du er alltid så sjarmerende.
Meg: Takk. Jeg liker å tro det.
Magnus: Dra den sjarmerende rumpa di hit og gi meg en klem.
Meg: Ja takk.

Han holdt meg hardt, og vi ble værende i klemmen altfor lenge.

Magnus: Jeg har veldig lyst til å kysse deg nå.
Meg: Det hadde vært ganske dumt.
Magnus: Men det hadde vært litt fint og.
Meg: Ja. Jeg skal innrømme det.

Han tok hodet mitt mellom hendene sine, og lente pannen sin mot min. Jeg grøsset, på den gode måten man grøsser når man venter på noe man vil ha.

Meg: Dette kommer til å ødelegge alt.
Magnus: Ikke hvis vi ikke lar det ødelegge.
Meg: No tienes razon.
Magnus: Si, tengo razon, porque digo siempre la verdad.
Meg: No me mames!
Magnus: Dame un beso? Porfa…

Jeg tenkte på spansktimene i første klasse. Han satt alltid bak meg og prikket meg i ryggen med en nyspisset blyant. Jeg husket på hvordan jeg pleide å hate ham, helt til vi ble tvunget til å skrive en oppgave sammen, og jeg innså at han er en av de beste jeg noensinne har møtt. Jeg tenkte på de obskøne lappene han pleide å sende, og på hvordan han pleide å få meg til å le. Jeg kjente rusen fra ølen og varmen fra hendene hans og innså at jeg aldri hadde vært lykkeligere.

Da jeg kom hjem, klokken seks om morgenen, skjønte jeg at bestevennen min og jeg aldri kom til å kunne kødde med hverandre på samme måte igjen. Nå, lang tid etter, møter jeg han sjeldnere enn jeg ser Kjartan Salvesen i media. Jeg hørte av en venn av en venn at han har gjort en jente gravid, men det er nok bare utspekkulerte rykter.

Jeg savner ham hver dag.

I just called to say I love you...

2007-03-20T10:59:00.000-07:00

"I remember when, I remember, I remember when i lost my mind"

Memo til selv - husk å skifte ringetone. Gnarles begynner å gå meg på nervene.

"But it wasnt because I didn'n know enough - I just knew too much"

Faen, nå har den ringt lenge. Jeg lette febrilsk i et monster av en veske før jeg fant den gjennom et hull i foret.

C: Hei. Det er C.
Meg: Oj! Hei, hvordan går det?
C: Ikke så bra.
Meg: Ånei? Hvordan det?
C: Jeg sliter med skolen.
Meg: Ånei. Så dumt.
C: Mmm. Nå er det bare tre måneder til jeg kommer hjem.
Meg: Jeg vet det.
C: Menneh, jeg tenker på å bli her lenger. Keen på å dra litt rundt.
Meg: OK. Det skjønner jeg. Hvor lenge da?
C: Vet ikke. Så lenge økonomien strekker.
Meg: OK. Jeg… jeg.. Eh, jeg savner deg.
C: Deg og.
Meg: OK.
C: Vi snakkes senere.
Meg: Mmm.

Han la på. Jeg slang mobilen ned i vesken og beit meg i leppa. Er det sånn det skal være? Skal vi ringe hverandre for å være høflige, levere hverandre høflighetsfraser fordi vi "må"? Dette er føkked. Har ikke kapasitet til å tenke mer på det. Tror jeg må ringe K, trenger å dra ut i kveld.

Shmøkkers

2007-03-19T04:33:00.000-07:00

Er full, har vært på baren til I. Husker ikke hva har gjort eller hva har tenkt. Møtte en austraier, han vr kjekk. Trork ikke rota med, men ville. Han var ikke interresert, men jeg ville så veldig. Kanskje derfor det ikke ble noe av. Savner C, men vil ikke inrømme det. Må på skolen i morgen. Hey, kom på at K er sint på meg. Har oppført meg dårlig. Jævla internet som står på, er så skadelig for meg. Vil ha noe nå, men er ikke glad. Æsj. Usj. Dårlige damen, ikke døm mef vil ikke rtenke. Umiulig å forst¨å, glegruer meg til å lese post i morgen. Skal sitte på kafe hele dagen, bestemte det nå. Akkurat nå. Sove, da.eller, det vil si, sove nå. Ja. Faen. Jeg svømmer i sengen.

Andre Episode

2007-03-10T20:18:00.000-08:00

Han var bartender og pleide å komme innom jobben. Han bestilte alltid dobbel espresso og en liten San Pellegrino, og noen ganger spiste han sandwich med parmaskinke og chevre. Han hadde Threadless t-skjorte og bak de vintage RayBans-ene glimtet det i blått. Jeg smilte kokett, som alltid til kundene jeg likte, og gav ham den andre espressoen gratis. En overskyet Oslomorgen sa han at jeg lagde den beste espressoen av alle på stedet og blunket med det ene øyet. Jeg smeltet.

Det skulle vise seg at K og kompisen til RayBan også fant tonen. Hvordan de to møtte hverandre er fremdeles litt uklart, men en kveld befant vi oss på samme sted alle fire, og det var gratis øl og rusbrus og lange Marlboro Lights med hvitt filter. Han drakk Ringnes og jeg drakk Tuborg og vi snakket om P3 og Revolvermagasinet og Irma 1000 og fremtiden og fortiden, og det viste seg at han var eldre enn meg. Mye eldre. Det ble sent, og vi dro hjem til RayBan alle sammen. Kompisen kræsjet på sofaen, så selvfølgelig skulle K være med. Jeg hadde det hyggelig, og RayBan var drita. Det ene førte til det andre, og plutselig satt jeg i ved siden av ham med en sterk arm rundt meg.

RayBan: Oj. Jeg tror K og Kompisen har funnet tonen…
Meg: Mmm. Det høres sånn ut.

Den umiskjennelige lyden av noen som kliner kom fra stuen.

RayBan:Jeg liker Oreokjeks med peanøttsmør på. Si fra hvis det blir for rart for deg, for det er en viktig del av min daglige rutine.
Meg:Jeg pleier å spise Kornmokjeks med brunost og Sjokade. Jeg vil påstå at det er, om mulig, enda rarere.
RayBan:Hm. Jeg tror du vinner. Skal vi kline nå, eller?

Og det gjorde vi. Til gangs.

Fristelser

2007-03-01T16:57:00.000-08:00

SMS:Kommer du i kveld? Holder av et bord.
-I

Faen.

Håp

2007-02-28T19:56:00.000-08:00

I dag så jeg en sommerfugl!

Nettet snører seg sammen

2007-02-26T16:47:00.000-08:00

I: Hva er vi egentlig?
Meg: Ingenting. Jeg har kjæreste, du har kjæreste. Dette går ingen vei. Dessuten er du ikke bra.
I: Men er du full nok, vil du ha mer å drikke? Jeg har ikke kjæreste, og karen din er ikke i samme land som deg en gang!
Meg: Du har kjæreste. Gå og jobb. Menneskene vil ha øl, og jeg vil at du skal gå.
I: Hvis jeg skal gjøre det du vil, må du gjøre det jeg vil.
Meg: Hva vil du?
I: Det vet du godt.
Meg: Din kødd.
I: Og stolt av det.

Han gliste og gjorde den tingen med øret mitt som jeg ikke kan styre meg for. Jeg dyttet hånden hans vekk, men litt for sent.

Meg: Jeg hater deg. Dette må være på mine premisser, og det har det sluttet med for lenge siden. Jeg hater deg.

Han kysset meg, og jeg snudde meg ikke. Faen.

Første Episode.

2007-02-17T16:38:00.000-08:00

Det er så lett. Utroskap er det enkleste i verden. Første gangen var to uker etter Samtalen, med en søt liten gutt jeg kjente gjennom en venn av en venn. Festen var i en knøttliten kjeller med seilduk i taket og dritt i hjørnene. Den eneste lyskilden kom fra en stålampe som noen hadde slengt et rødt sjal over, et enklere rengjøringsmiddel enn å faktisk vaske. I mørket er alle katter grå, inkludert meg selv og Han Søte. Another Horsedreamer's Blues med Counting Crows sneik seg ut av stereoen, den niende coronaen ble helt nedpå, det var fylleprat og grining, og plutselig befant jeg meg i en situasjon som skulle komme til å bli velkjent.

Han Søte: Det er ikke rettferdig at du skal ha det sånn.
Meg: Nei. Kanskje ikke.
Han Søte: Du vet at det er bare å ringe meg, ikke sant?
Meg: Jeg kjenner deg ikke.
Han Søte: Du gjør det nå…
Meg: Du er full.
Han Søte: Du og.
Meg: Ja, altså, det var ikke helt meningen å dele de hardcore dagboknotatene mine med deg, men sånn er altså ståa.
Han Søte: Vil du være med ut og ta en røyk? Det er så mange her…
Meg: Mmm. Det høres ut som en god ide.
Han Søte: Er du trøtt? Det er kortere hjem til meg enn til deg, og jeg har et teppe på sofaen..
Meg: Ok. Men ikke noe tull. Jeg har faktisk kjæreste, selv om han er en kødd.
Han Søte: Neida. Jeg lover. Dette ordner seg vettu, jenta mi.

Og der var de. De magiske ordene jeg lengtet etter å høre, pinte etter å høre hver eneste dag, og jeg var full og han var hyggelig. Han bar meg opp trappen til leiligheten sin, en bragd i seg selv. Jeg gav meg vann, en paracet og en banan, og da nattakysset jeg fikk etter at han hadde pakket meg inn i ekstradynen varte litt lenge, orket jeg ikke å holde igjen lenger.

Det var faktisk ikke meningen.

Faren ved en kelner

2007-02-10T13:30:00.000-08:00

Lærer: Overklassen har en interesse, underklassen har en annen interesse. Konflikter og interessemotsetninger. I den grad man klarer å løse disse konfliktene… Styrke demokratiet og samfunnets evner til å organisere seg…

Klarer ikke å tenke, klarer ikke å følge med. Stryker som en gud, men vil ikke tenke på det, orker ikke å bry meg. Orker ikke, gidder ikke, passer mække, rakerække. Har gitt opp.

SMS: Jeg jobber i kveld, kom! Jeg vil se deg.
- I

Jeg vil bort fra verden, fra alt alvoret, kravene og tankene, og rømningsveien ligger som ni små ord i hånden min. Og jeg hater det, for det er så bra og jeg vil bare ha mer, og C ligger som en klam hånd over alle tanker og bevegelser og akkurat nå har jeg dårlig samvittighet for første gang siden Samtalen.

Det er ikke sånn at I er en jeg kunne tenkt meg å ha et ordentlig forhold til, for vi kommuniserer ikke i det hele tatt, jeg bare liker virkelighetsflukten og følelsen av at noen liker hvordan jeg ser ut. Dessuten elsker jeg å betrakte ham når han jobber, han er så rask i vendingene og profesjonell ovenfor kundene, og ingenting er mer sjarmerende er menn som er gode i jobben sin. Selv om de bare er kelnere.

Kringaster mine synder

2007-02-01T16:09:00.000-08:00

Jeg er en av de som er utro mot kjæresten sin, og som ikke forteller ham om det, som ikke slår opp med ham. Jeg er en sånn. Noen vil kalle meg tidenes dårligste dame, andre dømmer ikke, men hvisker i hjørnene når de tror jeg ikke hører, og andre igjen lar min business være min business. Jeg vet ikke helt hva jeg synes er verst.

Han er på utveksling i Amerika, og det er derfor det hele begynte. Han bor i leilighet i California, damene er tynne, brune, blonde, amerikanske og lettere på tråden enn Samantha Jones. Da Han ringte og fortalte om De Andre, var jeg et vrak i to uker før hevnlysten satte inn. En fuktig fest ble til den første episoden, og siden det har det bare ballet på seg. Problemet er at jeg ikke har greid å slutte. Jeg er en dårlig dame, og dette er min blogg.