Tredje gang...

var med min beste venn i verden, Magnus. Vi er ikke bestevenner nå. Det hele er en trist historie.

Vi hadde sittet hos ham og drukket øl, slik vi ofte gjorde, og vi hadde prata både piss og seriøst, og jeg hadde sovnet tre ganger. Den siste gangen våknet jeg av at han strøk meg over håret. Det kom veldig overraskende på, men akkurat da kjente jeg at det var det jeg trengte mest i verden, så jeg lå helt stille i over en halvtime mens jeg lot som om jeg sov. Da jeg merket at han begynte å gå lei, lot jeg som om jeg våknet, snudde meg og så på ham. De isblå øynene hans smilte ned på meg, og han dro luggen min bort fra pannen. I det øyeblikket ønsket jeg at det var han som var kjæresten min. Akkurat da tok munnen hans igjen øynene, og de perfekte leppene hans smilte bredt, bare til meg.


Meg: Er du full?
Magnus: Ikke på langt nær så full som deg.
Meg: Hah, ikke kødd, din fitte.
Magnus: Det er det jeg liker med deg, du er alltid så sjarmerende.
Meg: Takk. Jeg liker å tro det.
Magnus: Dra den sjarmerende rumpa di hit og gi meg en klem.
Meg: Ja takk.

Han holdt meg hardt, og vi ble værende i klemmen altfor lenge.

Magnus: Jeg har veldig lyst til å kysse deg nå.
Meg: Det hadde vært ganske dumt.
Magnus: Men det hadde vært litt fint og.
Meg: Ja. Jeg skal innrømme det.

Han tok hodet mitt mellom hendene sine, og lente pannen sin mot min. Jeg grøsset, på den gode måten man grøsser når man venter på noe man vil ha.

Meg: Dette kommer til å ødelegge alt.
Magnus: Ikke hvis vi ikke lar det ødelegge.
Meg: No tienes razon.
Magnus: Si, tengo razon, porque digo siempre la verdad.
Meg: No me mames!
Magnus: Dame un beso? Porfa…

Jeg tenkte på spansktimene i første klasse. Han satt alltid bak meg og prikket meg i ryggen med en nyspisset blyant. Jeg husket på hvordan jeg pleide å hate ham, helt til vi ble tvunget til å skrive en oppgave sammen, og jeg innså at han er en av de beste jeg noensinne har møtt. Jeg tenkte på de obskøne lappene han pleide å sende, og på hvordan han pleide å få meg til å le. Jeg kjente rusen fra ølen og varmen fra hendene hans og innså at jeg aldri hadde vært lykkeligere.

Da jeg kom hjem, klokken seks om morgenen, skjønte jeg at bestevennen min og jeg aldri kom til å kunne kødde med hverandre på samme måte igjen. Nå, lang tid etter, møter jeg han sjeldnere enn jeg ser Kjartan Salvesen i media. Jeg hørte av en venn av en venn at han har gjort en jente gravid, men det er nok bare utspekkulerte rykter.

Jeg savner ham hver dag.