Han var bartender og pleide å komme innom jobben. Han bestilte alltid dobbel espresso og en liten San Pellegrino, og noen ganger spiste han sandwich med parmaskinke og chevre. Han hadde Threadless t-skjorte og bak de vintage RayBans-ene glimtet det i blått. Jeg smilte kokett, som alltid til kundene jeg likte, og gav ham den andre espressoen gratis. En overskyet Oslomorgen sa han at jeg lagde den beste espressoen av alle på stedet og blunket med det ene øyet. Jeg smeltet.
Det skulle vise seg at K og kompisen til RayBan også fant tonen. Hvordan de to møtte hverandre er fremdeles litt uklart, men en kveld befant vi oss på samme sted alle fire, og det var gratis øl og rusbrus og lange Marlboro Lights med hvitt filter. Han drakk Ringnes og jeg drakk Tuborg og vi snakket om P3 og Revolvermagasinet og Irma 1000 og fremtiden og fortiden, og det viste seg at han var eldre enn meg. Mye eldre. Det ble sent, og vi dro hjem til RayBan alle sammen. Kompisen kræsjet på sofaen, så selvfølgelig skulle K være med. Jeg hadde det hyggelig, og RayBan var drita. Det ene førte til det andre, og plutselig satt jeg i ved siden av ham med en sterk arm rundt meg.
RayBan: Oj. Jeg tror K og Kompisen har funnet tonen…
Meg: Mmm. Det høres sånn ut.
Den umiskjennelige lyden av noen som kliner kom fra stuen.
RayBan:Jeg liker Oreokjeks med peanøttsmør på. Si fra hvis det blir for rart for deg, for det er en viktig del av min daglige rutine.
Meg:Jeg pleier å spise Kornmokjeks med brunost og Sjokade. Jeg vil påstå at det er, om mulig, enda rarere.
RayBan:Hm. Jeg tror du vinner. Skal vi kline nå, eller?
Og det gjorde vi. Til gangs.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Hei! Jeg fant bloggen din tilfeldig gjennom hellyeah sin blogg, og synes det var mye bra her! Likte dette innlegget spesielt godt. Og så minte du meg på muligheten av å starte en helt anonym blogg- noe jeg nå er i ferd med å gjøre. Og jeg kjenner selv til dette med utroskap, skoletrøtthet, rastløshet, en følelse av å gi faen, men også en følelse av å ha lyst til å elske og leve, og å kjenne at jeg lever.
Post a Comment