Tredje gang...

var med min beste venn i verden, Magnus. Vi er ikke bestevenner nå. Det hele er en trist historie.

Vi hadde sittet hos ham og drukket øl, slik vi ofte gjorde, og vi hadde prata både piss og seriøst, og jeg hadde sovnet tre ganger. Den siste gangen våknet jeg av at han strøk meg over håret. Det kom veldig overraskende på, men akkurat da kjente jeg at det var det jeg trengte mest i verden, så jeg lå helt stille i over en halvtime mens jeg lot som om jeg sov. Da jeg merket at han begynte å gå lei, lot jeg som om jeg våknet, snudde meg og så på ham. De isblå øynene hans smilte ned på meg, og han dro luggen min bort fra pannen. I det øyeblikket ønsket jeg at det var han som var kjæresten min. Akkurat da tok munnen hans igjen øynene, og de perfekte leppene hans smilte bredt, bare til meg.


Meg: Er du full?
Magnus: Ikke på langt nær så full som deg.
Meg: Hah, ikke kødd, din fitte.
Magnus: Det er det jeg liker med deg, du er alltid så sjarmerende.
Meg: Takk. Jeg liker å tro det.
Magnus: Dra den sjarmerende rumpa di hit og gi meg en klem.
Meg: Ja takk.

Han holdt meg hardt, og vi ble værende i klemmen altfor lenge.

Magnus: Jeg har veldig lyst til å kysse deg nå.
Meg: Det hadde vært ganske dumt.
Magnus: Men det hadde vært litt fint og.
Meg: Ja. Jeg skal innrømme det.

Han tok hodet mitt mellom hendene sine, og lente pannen sin mot min. Jeg grøsset, på den gode måten man grøsser når man venter på noe man vil ha.

Meg: Dette kommer til å ødelegge alt.
Magnus: Ikke hvis vi ikke lar det ødelegge.
Meg: No tienes razon.
Magnus: Si, tengo razon, porque digo siempre la verdad.
Meg: No me mames!
Magnus: Dame un beso? Porfa…

Jeg tenkte på spansktimene i første klasse. Han satt alltid bak meg og prikket meg i ryggen med en nyspisset blyant. Jeg husket på hvordan jeg pleide å hate ham, helt til vi ble tvunget til å skrive en oppgave sammen, og jeg innså at han er en av de beste jeg noensinne har møtt. Jeg tenkte på de obskøne lappene han pleide å sende, og på hvordan han pleide å få meg til å le. Jeg kjente rusen fra ølen og varmen fra hendene hans og innså at jeg aldri hadde vært lykkeligere.

Da jeg kom hjem, klokken seks om morgenen, skjønte jeg at bestevennen min og jeg aldri kom til å kunne kødde med hverandre på samme måte igjen. Nå, lang tid etter, møter jeg han sjeldnere enn jeg ser Kjartan Salvesen i media. Jeg hørte av en venn av en venn at han har gjort en jente gravid, men det er nok bare utspekkulerte rykter.

Jeg savner ham hver dag.

I just called to say I love you...

"I remember when, I remember, I remember when i lost my mind"

Memo til selv - husk å skifte ringetone. Gnarles begynner å gå meg på nervene.

"But it wasnt because I didn'n know enough - I just knew too much"

Faen, nå har den ringt lenge. Jeg lette febrilsk i et monster av en veske før jeg fant den gjennom et hull i foret.

C: Hei. Det er C.
Meg: Oj! Hei, hvordan går det?
C: Ikke så bra.
Meg: Ånei? Hvordan det?
C: Jeg sliter med skolen.
Meg: Ånei. Så dumt.
C: Mmm. Nå er det bare tre måneder til jeg kommer hjem.
Meg: Jeg vet det.
C: Menneh, jeg tenker på å bli her lenger. Keen på å dra litt rundt.
Meg: OK. Det skjønner jeg. Hvor lenge da?
C: Vet ikke. Så lenge økonomien strekker.
Meg: OK. Jeg… jeg.. Eh, jeg savner deg.
C: Deg og.
Meg: OK.
C: Vi snakkes senere.
Meg: Mmm.

Han la på. Jeg slang mobilen ned i vesken og beit meg i leppa. Er det sånn det skal være? Skal vi ringe hverandre for å være høflige, levere hverandre høflighetsfraser fordi vi "må"? Dette er føkked. Har ikke kapasitet til å tenke mer på det. Tror jeg må ringe K, trenger å dra ut i kveld.

Shmøkkers

Er full, har vært på baren til I. Husker ikke hva har gjort eller hva har tenkt. Møtte en austraier, han vr kjekk. Trork ikke rota med, men ville. Han var ikke interresert, men jeg ville så veldig. Kanskje derfor det ikke ble noe av. Savner C, men vil ikke inrømme det. Må på skolen i morgen. Hey, kom på at K er sint på meg. Har oppført meg dårlig. Jævla internet som står på, er så skadelig for meg. Vil ha noe nå, men er ikke glad. Æsj. Usj. Dårlige damen, ikke døm mef vil ikke rtenke. Umiulig å forst¨å, glegruer meg til å lese post i morgen. Skal sitte på kafe hele dagen, bestemte det nå. Akkurat nå. Sove, da.eller, det vil si, sove nå. Ja. Faen. Jeg svømmer i sengen.

Andre Episode

Han var bartender og pleide å komme innom jobben. Han bestilte alltid dobbel espresso og en liten San Pellegrino, og noen ganger spiste han sandwich med parmaskinke og chevre. Han hadde Threadless t-skjorte og bak de vintage RayBans-ene glimtet det i blått. Jeg smilte kokett, som alltid til kundene jeg likte, og gav ham den andre espressoen gratis. En overskyet Oslomorgen sa han at jeg lagde den beste espressoen av alle på stedet og blunket med det ene øyet. Jeg smeltet.

Det skulle vise seg at K og kompisen til RayBan også fant tonen. Hvordan de to møtte hverandre er fremdeles litt uklart, men en kveld befant vi oss på samme sted alle fire, og det var gratis øl og rusbrus og lange Marlboro Lights med hvitt filter. Han drakk Ringnes og jeg drakk Tuborg og vi snakket om P3 og Revolvermagasinet og Irma 1000 og fremtiden og fortiden, og det viste seg at han var eldre enn meg. Mye eldre. Det ble sent, og vi dro hjem til RayBan alle sammen. Kompisen kræsjet på sofaen, så selvfølgelig skulle K være med. Jeg hadde det hyggelig, og RayBan var drita. Det ene førte til det andre, og plutselig satt jeg i ved siden av ham med en sterk arm rundt meg.

RayBan: Oj. Jeg tror K og Kompisen har funnet tonen…
Meg: Mmm. Det høres sånn ut.

Den umiskjennelige lyden av noen som kliner kom fra stuen.

RayBan:Jeg liker Oreokjeks med peanøttsmør på. Si fra hvis det blir for rart for deg, for det er en viktig del av min daglige rutine.
Meg:Jeg pleier å spise Kornmokjeks med brunost og Sjokade. Jeg vil påstå at det er, om mulig, enda rarere.
RayBan:Hm. Jeg tror du vinner. Skal vi kline nå, eller?

Og det gjorde vi. Til gangs.

Fristelser

SMS:Kommer du i kveld? Holder av et bord.
-I

Faen.