I just called to say I love you...

"I remember when, I remember, I remember when i lost my mind"

Memo til selv - husk å skifte ringetone. Gnarles begynner å gå meg på nervene.

"But it wasnt because I didn'n know enough - I just knew too much"

Faen, nå har den ringt lenge. Jeg lette febrilsk i et monster av en veske før jeg fant den gjennom et hull i foret.

C: Hei. Det er C.
Meg: Oj! Hei, hvordan går det?
C: Ikke så bra.
Meg: Ånei? Hvordan det?
C: Jeg sliter med skolen.
Meg: Ånei. Så dumt.
C: Mmm. Nå er det bare tre måneder til jeg kommer hjem.
Meg: Jeg vet det.
C: Menneh, jeg tenker på å bli her lenger. Keen på å dra litt rundt.
Meg: OK. Det skjønner jeg. Hvor lenge da?
C: Vet ikke. Så lenge økonomien strekker.
Meg: OK. Jeg… jeg.. Eh, jeg savner deg.
C: Deg og.
Meg: OK.
C: Vi snakkes senere.
Meg: Mmm.

Han la på. Jeg slang mobilen ned i vesken og beit meg i leppa. Er det sånn det skal være? Skal vi ringe hverandre for å være høflige, levere hverandre høflighetsfraser fordi vi "må"? Dette er føkked. Har ikke kapasitet til å tenke mer på det. Tror jeg må ringe K, trenger å dra ut i kveld.