Engler, iste og trådløst internett

Vi har et sted i byen. Det er ikke så langt fra jobben, de har trådløst internett og kjempegod iste, og han som jobber der ser ut som en engel. De spiller spansk og fransk musikk, veggene er i forskjellige farger, maten kommer i store porsjoner og koster en slikk og ingenting. Stedet er en liten skatt, og dit tar jeg bare med de jeg stoler på, i frykt for ordet skal spre seg og fjortenårgamle jenter og nybakte mødre med barnevogner skal ødelegge det. Jeg vet at det bare er et spørsmål om tid, men akkurat nå tilhører det meg og noen andre få heldige utvalgte.

Jeg tenker så godt der. De har svarthvitt-bilder på veggene, og neste gang jeg er der skal jeg spørre om hvem som har tatt dem, for personen er et geni, og jeg vil ha genialiteten hans hjemme på min egen vegg. Det er ikke lov med mobiltelefoner inne, man må gå ut, men laptopper kan man ha med seg. Der finnes sofaer og lave bord, og stikkontakter langs veggene, og det passer så bra å sitte der og skrive oppgave. For det må jeg. Jeg må skrive oppgave, og jeg må skrive den nå, men det går til helvete og det verste er at jeg ikke bryr meg katta om jeg står eller ikke.

Jeg drikker iste i litervis, og når engelen ser at jeg er oppgitt over meg selv og verden og spesielt det jeg har foran meg på PC'en, gir han meg den femte isteen gratis. Ved siden av glasset ligger det en serviett der det står "når jeg ser deg blir jeg glad," og jeg blir nødt til å smile, for jeg blir glad når jeg ser ham også. Han snakker spansk og engelsk og litt norsk, og når han er i humør, lærer han meg spanske gloser og jeg lærer ham norske. Han er glad i "kronidiot" og "bestevenn," og når jeg snakker for fort, smiler han og ber meg og gjenta det "mer langsommere."

Jeg og K sitter der om kvelden, og jeg drikker Corona og hun drikker Chablis. K røyker, men jeg prøver å slutte, og engelen blir bisk hvis han tar meg med en sigarett. I skumringen får vi nøtter og varme tepper, og hvis vi er heldige får vi det beste bordet (det med de dype sofaene under varmelampene), og vi spiller backgammon og prater piss og oppgaven er et helt annet sted.

Jeg er glad i byen om våren.